Mine foreldre over-vurderte meg!
Foreldre og venner skryter og gir tommelen opp. Men vi blir bare mer og mer stresset.
«Mine foreldre over-vurderte meg!» sier pasienten*, mørk i blikket.
«Å ja?» svarer jeg.
Jeg stusser litt... Det finnes vel verre ting enn å bli over-vurdert av foreldrene? Pasienten forteller om en trygg oppvekst med to foreldre som lyttet og støttet og skrøt. Hun hadde stadig fått høre ting som : «Du kan bli hva som helst her i livet!» og «Du har så mange gode egenskaper, hele verden ligger for dine føtter!».
«Hvordan føltes dette for deg da?» spør jeg (jeg er jo tross alt psykolog).
«Stress!» kommer det kontant.
Jeg lærte noe viktig denne timen. Når en noen sier «du kan bli hva som helst her i verden» er det godt ment. Men det er jo ikke sant. Det er en løgn at alle kan bli hva som helst her i verden. Innerst inne blir vi utrygge når en (hvit) løgn blir brukt til å trøste eller motivere oss. Vi vet at vi er skrøpelige og kommer med utallige naturlige begrensninger. Vi kan ikke gjøre alt her i verden. Vi blir slitne, vi blir redde og vi går oss fort vill i mylderet av valgmuligheter.
Hvis det virkelig ikke er grenser for det som kan oppnås vil mange føle at de burde oppnå veldig mye.
Og det er nettopp det svært mange føler i dag : «Jeg burde oppnå så uendelig mye mer enn det jeg gjør. Jeg er ikke god nok. Uansett hva alle sier så er jeg ikke god nok.» I dag kan mange se på hundrevis av «likes» og grenseløst positive kommentarer om seg selv – som alle er godt ment – men de skaper et forventningspress – et stress rett og slett!
* NB "pasienten" er i virkeligheten en blanding av mange mange pasienter, jeg refererer aldri direkte fra en konkret pasient
#stress #likes #tommelopp #ovevurdert #grenseløs #ungdom #psykisk
